Kjell Aukrust skriver: "Vi gikk gjennom graset for å få litt junidogg på oss, Solan, Nystumoen og je. Det var i denne timen på døgnet som verken hadde natten eller dagen i seg. En grytidlig morgen med søvnig lys over blågrønn åker. Vi stoppa litt opp for å lytte. - Hør hvor stilt det er, sa Nystumoen. Han holdt hue på skakke over en karveblomst, og hørte ingenting. Etterpå så vi lyset som fløt opp fra havet nede i Vestfold et sted. Og over oss, fra nord til sør møttes himmelen i et blått…